ßîënvënîdø§ ål Þ뮃îl :

                     nënë_mø®ënø

              Lø Þøçø qüë çüë§tå ünå mî®ådå ¥ lø müçhø qüë dëçîmø§ çøn ëllå 

        ©üålqüîë® §üëñø §ë Þüëdë håçë® ®ëålîdåd §î §ë dë§ëå dë vë®dåd

                      €n ël mømëntø må§ t®î§të çøn ünå §øn®î§å Þüëdë§ håçë® ƒëlîz

               Þîën§å ën ël Þ®ë§ëntë Þë®ø nünçå ølvîdë§ lø§ ®ëçüë®dø§ dël Þå§ådø

                   $î ç®îtîçå§ håzlø dë ƒ®ëntë , nünçå Þø® dët®å§

          Mø®ënîtøh_Þëqüë

                                                  Mî   Fåmîlîå

¡ Qüë dëçî® dë vø§øt®ø§ !

lå gëntë qüë më çønøçë ßîën  

§åßë qüë §îëmÞ®ë

åçåßø håßlåndø dë vø§øt®ø§  

¥ nø ës  Þå®å  mënø§

¥å qüë më Þüëdø §ëntî® ø®güllø§ø

dë Þødë® llåmå®ø§ :

 Mî Fåmîlîå

 Ãßüëlø§

à qüí ë§tån dø§ dë lå§ Þ뮧ønå§

qüë m᧠qüîë®ø ën mî vîå

çøn vø§øt®ø§ hë ç®ëçîdø

vø§øt®ø§ më håßëî§ çüîdådø

çüåndø mî§ Þåd®ë§ nø hån Þødîdø

 Þå®å vø§øt®ø§ §îëmÞ®ë hë §îdø

vüë§t®ø nîñø çhîçø 

ål qüë dåßåî§ vüë§t®ø çå®îñø

g®åçîå§ å vø§øt®ø§ hë çømÞ®ëndîdø

lø qüë ë®å lå vîå ,më håßëî§ ën§ëñådø

lø ƒëlîz qüë §ë Þüëdë llëgå® å §ë®

çøn mü¥ Þøçå çø§å

§ølø çøn ünå §øn®î§å ø ün åß®åzø

Ãhø® §ø¥ ¥ø ål qüë ågå®®åî§ dël ß®åzø

Þå®å Þå§ëå® å mî lådø

 Þë®ø Þø® müçhø qüë ø§ çüîdë

nünçå Þød®ë Þågå®ø§

tødø lø qüë håßëî§ hëçhø Þø® mî

§ølø më qüëdå Þø® dëçî®ø§

qüë §î ålgún díå Þüdîë®å §ë® øt®å Þ뮧ønå

§în düdå §ë®îå vø§øt®ø§

¡ G®åçîå§ Þø® €n§ëñå®më Tåntø €n €§tå Vîå !

 Mî§ Þåd®ë§

 Ðëçî®ø§ qüë §în vø§øt®ø§

¥ø nø hüßîë®å ë×î§tîø

vø§øt®ø§ më dî§tëî§ lå vîå

¥ më §åßî§tëî§ ëdüçå®

Þå®å qüë ƒüë®å ünå ßüënå Þ뮧ønå .

€n ë§tå vîå §în vüë§t®ø åÞò¥ø

¥ø nø hüßîë®å §ålîø ådëlåntë

më håßëî§ ën§ëñådø qüë Þå®å çøn§ëgüî® ålgø

hå¥ qüë 맃ø®z宧ë

¥ lø qüë ç®ëø qüë ë§ må§ îmÞø®tåntë

nø ®ëndë nünçå å Þë§å® dë lå§ dîƒîçültådë§

hë åÞ®ëndîdø å vålë®më Þø® mî §ølø

å Þëdî® Þë®døn çüåndø hë çømëtîdø ålgün ë®®ø®

§în vø§øt®ø§ nådå dë ë§tø håß®îå §îdø Þø§îßlë

¡ G®åçîå§ Þø® €§ƒø®zå®ø§ Þå®å Qüë Mî§ $üëñø§ $îëmÞ®ë $ë Hågån ®ëålîdåd !

hë®månîçå

à tî då®të lå§ g®åçîå§ Þø® çømÞå®tî®

tåntø§ mømëntø§ dë mî vîå

jüntø å tî hë ç®ëçîdø

çøntîgø hë jügådø

 tü dë lå månø më çøjîå§ Þå®å qüë nø më Þå§å®å nå målø

çøntëntå nø qüëdåßå§ §î nø vëîå§ qüë ünå §øn®î§å më §åçåßå§

çønmîgø tødø lø hå§ çømÞå®tîdø

§î ålgø të dåßån ën tü hë®månø §îëmÞ®ë Þën§åßå§

§î më çåîå tü å lëvåntå®më më å¥üdåßå§

§î llø®åßå tü ën ß®åzø§ më çøjîå§

tån §ølø qüë®îå qüë §üÞîë®å§ qüë më §îëntø mü¥ ƒëlîz

dë håßë® çømÞå®tîdø mî înƒånçîå jüntø å tî .

¡ G®åçîå§ Þø® ©üîdå®më Ðîå T®å§ Ðîå !

Þ®îmå $îlvîå

G®åçîå§ å tî

§ø¥ ün Þøçø må§ ƒëlîz çådå dîå

 ë§ø§ mømëntø§  ën qüë nø§ ®ëîmø§ §în Þå®å®

ø ë§ø§ ën qüë ë§tåmø§ t®î§të§ Þë®ø nø§ ånîmåmø§

ün åß®åzø ünå §øn®î§å ünå mî®ådå

ë§ø qüë Þå®ëçë tån în§îgnîƒîçåntë

Þå®å mî ë§ lø må§ îmÞø®tåntë

å vëçë§ Þîën§ø lø åƒø®tünådø qüë §ø¥

dë tënë®të ën mî ƒåmîlîå

øjålå tødø§ Þüdîë®ån tënë®

 ünå Þ®îmå çømø tü

çüåndø ålgø më Þ®ëøçüÞå

tü §îëmÞ®ë më ë§çüçhå§

¥ më då§ çøn§ëjø§ ,

§î më håçën dåñø tü §îëmÞ®ë ë§tå§ åh¥ Þå®å dëƒëndë®më

§î ë§tø¥ dë mål hümø® tü §åßë§ çømø ålëg®å®më

Þø® tødø ë§ø qüë håçë§ Þø® mî

qüîë®ø qüë §ëÞå§ qüë §în tî Þ®îmå

nø §ë qüë §ë®îå dë mî .

¡ G®åçîå§ Þø® ©ømÞå®tî® Tåntø§ Mømëntø§ Jüntø à Mî !

Þ®må Lüç¥

Ðë§dë qüë ë®åmø§ ünø§ nîñø§

 jüntø§ §îëmÞ®ë hëmø§ ë§tådø

qüîzå§ nø tåntø çømø hüßîë®åmø§ dë§ëådø

Þë®ø lø§ mømëntø§ qüë hëmø§ Þå§ådø

nø §ë më hån ølvîdåø

g®åçîå§ Þø® håçë®më ®ëî® çüåndø lø hë nëçë§îtådø

g®åçîå§ Þø® Þ®ëøçüÞå®të çüåndø më ënçønt®åßå t®î§të

Þø® çømÞå®tî® çønmîgø tåntø§ mømëntø§ ƒëlîçë§

tødø §îëmÞ®ë nø§ lø hëmø§ çøntådø

çüåndø ålgø målø nø§ hå Þå§ådø

§îëmÞ®ë nø§ hëmø§ åÞø¥ådø

¡ G®åçîå§ Þø® ©®ëçë® Jüntø à Mî !

 Ãün më qüëdån müçhå§ Þ뮧ønå§ qüë Þønë®

 Þë®ø ël Þ뮃îl §ë më hå®îå dëmå§îåø lå®gø

åün å§î nø qüë®îå åçåßå® ë§tå Þå®të dë mî Þ뮃îl

§în dëdîçå®lë§ ünå§ lînë姠 :

Sé que tener una familia tan grande a veces no es fácil

ya que muy pocas veces estamos todos juntos

pero a pesar de eso   ,

en mi corazon siempre habrá un rinconcito para cada uno de vosotros

cuando este triste , o sienta ganas de llorar

pensaré en MI FAMILIA

y las lagrimás en sonrisas se convertirán .

No hay nadie con el que no haya pasado momentos de mi via

agunos tristes , algunos felices ,

en mi infancia o en mi adolescencia

y ojala pueda seguir diciendo lo mismo en las etapas que me quedan por vivir .

No quisiera acabar este espacio sin haber nombrado una persona

a ti Abuelo :

 tú que te fuiste cuando yo era un niño

que en mi infancia me diste todo tu cariño

yo no entendia las cosas porque aún era muy pequeño

a medida que voy creciendo me van contando

todo lo que vivi contigo

y a pesar de no haber compartido muchos años contigo

me alegro de poder haberte conocido

y contigo mi infancia haber compartido

Desde esa nube en que te encuentras

sé que me sigues cada día

te alegras por mis logros y te apenas por mis problemas

pero quiero que sepas que te quiero

desde un sitio quizas muy lejano aqui abajo

desde ese pedacito de corazon

en el que siempre llevare tus recuerdos .

¡¡ Gracias Abuelo , Por Enseñarme Que Se Puede Querer Sin Ver !!

мι genтeн

Kå®ën

peke !!

 мιѕ мaѕcotaѕ™

rocĸy™

хυlo™

yago™

  ...EN CONSTRUCCION ..